Amoralsk

- De har ført en politikk som er feilaktig, amoralsk og uforsvarlig. Jeg er av den oppfatning at de aldri kan tilgis.

Det knallharde utfallet er fra Stephen Lewis, FNs spesialutsending for aids i Afrika. Han hudfletter regjeringa i Sør-Afrika for å neglisjere AIDS-epidemien som herjer kontinentet og landet som styres av de tidligere frigjøringsheltene ANC.

Mens ANC har stått i front mot apartheid og undertrykkelse fra det hvite mindretallet, og leda landet fra raseskille til demokrati, overser de AIDS-katastrofen og har sneversynte og gammeldagsee meninger om sykdommen som utrydder hele familier og legger landsbyer øde.

Tidligere har president Mbeki ytra tvil om alvorligheten av HVI/AIDS-epidemien, og helseministeren foreslår behandlingsmetoder med hvitløk, sitron og bladbete. AIDS-organisasjoner som raser mot politikken, risikerer fengsling. Denne uka ble Ø44 demonstranter fra Treatment Action Campaign arrestert da de krevde helseministerens avgang.

Utfallet fra Lewis er et desperat nødrop mot en handlingslammet politikk. Og det er lett å si seg enig.

I Sør-Afrika dør 800 mennesker hver dag av AIDS. Det er den største dødsårsaken i landet. Totalt 5.3 millioner mennesker i Sør-Afrika har HIV/AIDS, noe som betyr at 1 av 5 av innbyggerne er ramma av sykdommen. 1 million barn er foreldreløse pga epidemien.

I det sørlige Afrika legges landsbyer øde og et helt kontinent er i ferd med å dø av AIDS. En stadig større andel av de som rammes er barn og unge. I Afrika totalt har mer enn 12 millioner barn og unge mistet én eller begge sine foreldre på grunn av HIV/AIDS.

En av hovedårsakene til epidemien er uvitenhet og stigmatisering. Ofte er skammen ved å bli rammet av HIV/AIDS så stor at man enten lar være å teste seg eller rett og slett fornekter sykdommen. De som får diagnosen vet uansett at de vil ha store problemer med å skaffe seg medisiner. Det er for dyrt, eller ikke tilgjengelit i det hele tatt. De store farmasøytiske selskapene produserer medisinene til en pris de fleste fattige ikke har råd til. På verdensbasis anslår man at 9 av 10 av de som trenger AIDS-medisiner ikke får det.

Å bekjempe HIV/AIDS er en av de viktigste områdene Norge kan engasjere seg i. Kravet om at Norge skal gi 1% av BNI i bistand er en av de store merkesteinene på om regjeringa virkelig ofrer noe for å få utvikling i verdens fattigste land. Et av paradoksene med en-prosenten er at det er vanskeligere å øke prosentandelen etterhvert som rikdommen vår øker. Men det er et paradoks som ikke kan aksepteres som noen som helst unnskyldning.